Rollespill om kulturmøter

Av Martin Nielsen

Denne uken besøkte vi Musikk og Ungdom. Dette er en organisasjon som blant annet arbeider med utveksling av ungdommer som arbeider med musikk med partnere i land i Afrika. Vi hadde blitt bedt om å lage et rollespill som kunne sette i gang diskusjoner om hvordan kulturforskjeller kan påvirke samarbeidsprosesser med tanke på arbeidet ungdommene skal gjøre når de kommer til Malawi eller Mosambique.

Å skulle rollespille kulturforskjeller kan i utgangspunktet være en pandoras eske. Hvis norske ungdommer skal rollespille afrikansk kultur blir det neppe noen troverdig fremstilling, men snarere løsrevede elementer – såkalt cultural appropriation. (Les mer om cultural appropriation and larp i Shoshana Kessock sin artikkel i boken The cutting edge of Nordic Larp (gratis nedlasting))

Det var et åpenbart valg for oss at vi ikke kunne arbeide med de kulturene som faktisk møtes i Musikk og Ungdom sine utvekslingsprogram. Valget ble i stedet å arbeide med to oppdiktede bedriftskulturer. Dette designvalget henger sammen med et mantra vi ofte gjentar om pedagogiske laiver, at de er gode til å lære bort mekanismer, men mindre egnet til å lære bort fakta. I denne sammenhengen blir fokuset altså hva slags mekanismer som er i funksjon når mennesker fra ulike kulturer møtes, snarere enn et dypdykk i de kulturene som faktisk er relevante.

Les også: Kulturforståelse på laiv

Rollespillet omhandlet to firma. I vårt rollespill var den lille gründerbedriften Bullseye var kjøpt av det internasjonale konsernet Target media. Fire representanter for de to bedriftene skulle møtes for å avklare hvordan de skulle organisere arbeidet fremover. Først jobbet vi med de to gruppene hver for seg for å bli enige om hvordan bedriftskulturen var i hver av de to bedriftene. Deretter spilte vi ut scener om forventningne de hadde til kulturen i den andre bedriften. Til slutt spilte vi ut selve møtet mellom de to bedriftene.

 

Selv om flere av deltakerne uttrykte at de var redd for at rollespill kunne være kleint, kom alle vi hadde med godt inn i rollene og samtlige bidro masse til spillet. Noen kommenterte at de ikke hadde forventet å skulle rollespille helt vanlige mennesker, mens andre mente det var vanskelig å relatere til hvordan det var å være ansatt i et IT-firma.

 

Essensen her er å bringe deltakerne inn i en annen modus enn vanlig, for deretter å kunne ha en samtale om fordommer og kulturmøter. Dette hadde naturligvis vært mulig å bare sette seg ned og diskutere fordommer generelt, men en slik tilnærming resulterer fort i at alle bare sier “det riktige”. Hovedpoenget med spillet er på ingen måte at deltakerne skal si at man må være kritisk til egne fordommer – det er en oppfatning alle som melder seg på en utveksling til Afrika sannsynligvis har fra før. Snarere er poenget å få konkrete eksempler på hvordan kulturmøter alltid er preget av både fordommer og relle kulturforskjeller, og å kunne ha en kontekst til å tenke på dette utfra. Kulturforskjeller er ikke noe vi bør forsøke å bekjempe, det er noe vi må håndtere.